Om Engelsviken

Et lite sted med stor tilknytning til havet

Engelsviken er et rolig og naturskjønt tettsted i Fredrikstad kommune, ytterst i Oslofjordens sørøstlige skjærgård. Med sine små hus, vakre viker og brygger rett ut i havet, har Engelsviken i generasjoner vært et samlingspunkt for fiskere, båtfolk og feriegjester på jakt etter den ekte kyststemningen.

Fra tidlig på 1900-tallet vokste Engelsviken frem som et viktig sted for fiske og foredling, og stedet huset i mange år flere aktive fiskeforedlingsbedrifter – kjent for sin ferske sjømat og travle bryggekant. Det var hit folk kom for å hente dagens fangst, og hvor lukten av saltvann og røykeovner preget luften.

I dag er tempoet roligere, men sjelen lever videre.

Området byr på turstier langs svaberg og skog, små strender, lokale spisesteder – og ikke minst tilgang til båtliv og skjærgård. Engelsviken er fortsatt et levende sommersted, men også et helårsmål for dem som søker hav, stillhet og nærhet til naturen.

Historien bak navnet: Engelsviken

Engelsviken er et gammelt gårdsnavn som første gang dukket opp i et kongebrev fra 1369, da skrevet som Ingiældzwiik. Navnet er trolig sammensatt av mannsnavnet Ingjaldr og ordet vik – og viser til en mann som slo seg ned ved en vik og ryddet en gård for seg og sine.

Den første Engelsvik-gården skal ha ligget omtrent i krysset Engelsvikveien og Grundvikveien. På 1600-tallet var området krongods, og i 1658 ble gården overtatt av Henrik Bjelke på Elingaard. I både 1688 og 1723 omtales det et gjestgiveri på gården – kanskje en tidlig forløper til dagens gjestfrihet i Engelsviken.

Rustent anker på en stein foran en liten havn med båter og fjerne øyer under blå himmel.
En liten blå båtmotor ved en kai med vann og trær i bakgrunnen.
Fiskekroker, tau, og røde bøyer på en kajkasse ved en båthavn, med vann og joller i bakgrunnen.

© Visit Fredrikstad & Hvaler / Fotograf: Thomas Andersen

Harbor with several boats docked, rocky jetty, blue water, island in background under partly cloudy sky.