Fra fisk og foredling til ferie og fred – Engelsvikens historie

Ytterst i Fredrikstads skjærgård, der havet møter svabergene og luften lukter salt og furunål, ligger Engelsviken. Et lite tettsted med et stort hjerte – og en historie som strekker seg langt tilbake.

En vik, en mann og en gård

Navnet Engelsviken dukket første gang opp i et kongebrev fra 1369, den gang skrevet som Ingiældzwiik. Ifølge navneforskerne er det trolig satt sammen av mannsnavnet Ingjaldr og vik – en liten bukt eller havn. Historien forteller at Ingjald slo seg ned her, ryddet jord og grunnla det som ble kjent som Engelsvik-gården. Den første gården lå i området der Engelsvikveien møter Grundvikveien i dag.

På 1600-tallet var Engelsviken krongods, eid av kongen, før godseier Henrik Bjelke overtok området i 1658. Allerede i 1688 og 1723 vet vi at det lå et gjestgiveri på gården – kanskje et tidlig signal om stedets lange tradisjon for å ta imot tilreisende.

En kystbygd i arbeid og utvikling

Fra begynnelsen av 1900-tallet fikk Engelsviken et nytt kapittel: stedet ble kjent for fiske og foredling. Bryggene yrte av liv. Skøytene leverte fangst, og folk strømmet til for å kjøpe sild, makrell og reker – ferskt fra havet. Flere fiskeforedlingsbedrifter ble etablert her, og røykeovner og saltbinger preget både lukt og landskap.

Mye har endret seg siden den gang. Foredlingsbedriftene er borte, men historien sitter fortsatt i bryggene, i sjøhusene og i minnene til dem som vokste opp med havet som nabo.

Et levende sted – hele året

I dag er Engelsviken et rolig, naturskjønt tettsted. Et sted der folk fortsatt møtes, men nå for å nyte – ikke for å jobbe. Her finner du vakre viker, små strender, turstier og ikke minst tilgang til skjærgården med båt. Engelsviken har blitt et populært sommersted, men det er også et helårsmål for dem som søker ro, saltvann og ekte kystkultur.

Engelsviken er ikke bare et sted. Det er en historie du kan bo i.
Velkommen!